onsdag, september 10, 2008

Fragmentbiologi

Tankar om kurs i etikk eller liknande, slik ein hist og her ramlar innom.
Kva er poenget med å ha eit slikt kurs? Festtaler?

Det er faktisk eit veldig godt spørsmål, som krevjer eit tilsvarande godt svar. Særlig sidan kurset er obligatorisk. Å svare på dette kan vere heile kurset for den del.

Forsøk på svar:
  • Som utdanna vert ein sett på som ekspert innan eit fagfelt. Det er naturlig å forvente at ein også kan noko om sitt eige fagfelt. -> Vitskap som ein historisk, kulturell, menneskelig aktivitet.
  • Det vitskaplige tankesettet er ikkje ”reint”, men ein hybrid av mange ulike språklige konstruksjonar, oppdelingar og tradisjonar: konsept, retorikk, metafysikk. -> Å kjenne til desse, og kunne røyre seg i dei og bruke dei, vil gjere deg til ein betre vitksapsutøvar.
  • Som eit korn vert opphav til ein krystall, vert lausriveb informasjonen opphavet til idear og førestilliner, og etter kvart sett i kontekst (eg trur dette er frå Mill, men eg fann diverre ikkje det direkte sitatet) -> Ideen sin genese.
  • Vitskapen som autonom aktivitet? Samspelet vitskap/samfunn. Og vidare:
  • Vitskapen si drivkraft: nyfikenheit og sanning (autonome årsaker), verdiskaping, utalitarisme, helse (samfunnsetiske årsaker). Boblerar: sjølvopprettholdande system, sosial klasse, verdiar, ideologi.

Ingen kommentarer: