onsdag, september 16, 2009

Stortingsvalet 2009

Valet er vel over, og så spennande det var: det gav også overraskingar.

Sjølv er eg både nøgd og misfornøgd. Nøgd med at den raudgrøne regjeringa fekk halde fram, og misfornøgd med at miljøpartia Venstre og SV gjekk ned.

Ellers var det dei to "statsministerpartia" høgre og AP som gjekk mest fram, der AP vel trakk til seg veljerar frå SV og kansje også sentum, medan Høgre med sin garanti om borgerlig samarbeid trakk veljerar frå FrP og sentrum/Venstre.

Det andre eg beklagar er at Venstre gjorde eit dårlig val. Eg trur det er mange med meg som sympatiserer med venstre, men ikkje stemmer venstre då dette i praksis er ei stemme på Høgre.

Sponheim sitt ultimatum til FrP førte kanskje til partiet sin nedgang, og hans eigen avgang, men det var ein verdig måte å gå på. Hadde Venstre gitt seg til FrP, hadde det ikkje vore mykje att av Venstre. Sponheim sitt standpunkt var modig, det vitna om politisk integritet, og det var ein verdig måte å gå på.

Når det er sagt, så har FrP kledd seg i ansvarlige klede heile valkampen, og gjort seg statsministeraktige og samarbeidsvillige. Dei uttalingane som fall særlig frå C.I. Hagen, men også delvis frå Siv Jensen mot Venstre då regjeringsmakta glapp, var så simple og drøye og uforskamma at eg håper folk reagerar. Alle burde halde seg for god til slik oppførsel, anten ein er FrP eller andre.

Når det er sagt: kva skal Venstre gjer framover? Når blokka Høgre/FrP veks seg sterk, og sentrum/Høgre er ein saga blått? Kvar kan Venstre faktisk få gjennom mest Venstrep-politikk? Kunne ikkje Venstre danna ei solid miljø-blokk saman med SV på den raudgrøne sida? Eller representere eit sosialliberalistisk korrektiv til AP? Eg trur faktisk Venstre og SV deler mange veljerar. Likeså med AP og Venstre, der den økonomiske politikken til AP ikkje er så raud lenger. Kan dette vere ein farbar veg for Venstre?

Q-West