lørdag, november 29, 2008

Laurdagsdiktet

kan ikkje beskrivast, er det dyret?
Det eig ikkje ord,
einsamt
i vår verd av symbol

det skremmast
og ridast

håplaust av ord.

torsdag, november 27, 2008

Rekruttering til forsking.

Eg er gjerne eit impulsiv kjenslemenneske som skyt frå hofta avogtil. Då eg opna Studvest i dag tidlig, reagerte eg raskare enn min eigen skugge på dette innlegget ved å skrive eit lesarbrev som forhåpentligvis kjem på trykk til veka:

Rekruttering til forsking.
Eg les i Studvest 26. november 2008 at forskingsminister Tora Aasland peikar på at rekruttering til forsking må byrje allereie på bachelornivå. Det er sjølvsagt ein god tanke som eg er fullt einig i. Men når det gjeld problem med rekruttering i norsk forsking, så trykker skoen heilt andre stader.

Rekrutteringa av PhD-studentar er så vidt eg veit god, men i det offentlige Forskingsnoreg gjeld framleis ordtaket om at ein får jobbe så mykje overtid som ein berre vil, utan overtidsbetaling. Om ein skulle satse vidare på forsking etter fullført doktorgrad, kjem flaskehalsane i kø, med midletidige post-doktor-stillinger og sporadiske forskarstillingar. Då mange er i etableringsfasen i denne alderen, er ikkje dette ein attraktiv yrkessituasjon.

Underskriftsaksjonen ”Lausungane” leverte nett inn eit opprop mot universiteta sin utstrakte bruk av midletidige tilsetjingar. Dette vart avfeia av Aasland, som meinte at fleire burde tenke alternativt, og at ikkje alle som er ferdige med doktorgrad treng jobbe i staten. Nei, det er tydeligvis heller ikkje eit problem, då ein har for få søkarar til høgare stillingar innan akademia.

Innsatsen som skal til for å kvalifisere seg til dei høgare stillingane innan akademia medfører fleire år med høg arbeidsmengd, lav løn og usikre rammevilkår. Difor har ein problem med rekrutteringa i Norsk forsking. Dette bør Aasland fortelje bachelorstudentane når ho vil snakke om ei karriere innan forsking.

mandag, november 24, 2008

Det er greit og nyte. Og yte. Men avogtil må ein jo jammen også skape! Me hoppar i det:



utlaupet

ord
de tek tankane mine
og leier dei ut på enga
let dei springe i sola som kviger om våren,
frie, tumlande
så sparkar dei frå seg til dei dovnar hen
og sig saman i sunn kaskofoni

fredag, november 21, 2008

Det var ingen vitskaplig revoulsjon, eller, kanskje litt. Men ikkje akkurat ein revolusjon.



Dei siste vekene har eg vore mykje på labben, og for å ha noko å fylle småpauser med, har eg lest Steven Shapin si bok "Den vitenskapelige revolusjonen".

Han skriv her om den perioden frå 15-1700talet, der den omveltinga som kallast den vitskaplige revolusjonen, skjedde.

Sentralt i denne omveltinga er at
- ein gikk frå at naturen var styrt av indre krefter av typen målretting og intensjon, til ein natur som var beskrive strengt mekanisk, med årsak-verknad som prinsipp.
- eksperiment og empiri vart det sentrale for å skaffe seg ny kunnskap om naturen
- kunnskapen om naturen vart skilt frå moralske anliggande.

Dette verkar sjølvsagt i dag, ei sjølvsagtheit som er basert på nett den forståinga av kunnskap om naturen som vart utvikla på denne tida. Det er lite informativt å gøyme noko bak ei busk for så overraska å finne det bak same buska etterpå. Påstanden om at ting historisk ikkje er så enkelt som dei gjerne vert framstilt, er ikkje kontroversiell, så Shapin sitt bidrag er å vise korleis omveltninga skjedde, og kva faktorar som var viktige.

Ein faktor var at den tradisjonelle naturfilosofien var mykje prega av akademisk disputt. Naturvitskapen utvikla seg i mange tilfelle utanfor akademia, som ein arena der ein skulle søke konsensus heller enn splid, og der naturen si bok skulle danne bakgrunnen for konsensusen.

Den andre faktoren var kyrkja. Europa var eit svært religiøst samfunn, og alle nye samfunnsstrøymninger som skulle ha håp om å overleve, måtte forholde seg til dette. Det gjorde naturvitskapen gledelig. Dei mekaniske naturfilosofane såg på naturen som ei bok for lesing av skaparverket, på linje med bibelen. Sitt prosjekt såg dei som framvising av guden sin storleik. Oppdaginga av regelmessigheita i auget til ei fluge, eller mylderet av liv i ein dråpe vatn, var gode prov på hans allmakt.

Mange av naturfilosofane godtok guddommelig inngripen i verda, men det var viktig for dei å finne grensene for den mekaniske naturen. Då kunne ein betre forstå kvar guden faktisk greip inn.

Seinare i historia skulle enkelte obsternasige vitskapsfolk vende seg mot kyrkja, men det var dei lukkelig uvitande om på dette tidspunkt.

lørdag, november 08, 2008

Knut Jørgen Røed Ødegaard

Knut Jørgen Røed Ødegaard vert kritisert frå sitt eige fagfelt. Det blottlegg negative sider ved forskingskulturen.

Formidling av forsking er viktig. Fagfelta har eit ansvar for å formidle sine funn til offentligheita, då det er skattebetalarane sine pengar som finansierar mykje av den norske forskinga.

Men formidling er ikkje enkelt. Sjølv jobbar eg innan forsking, og fleire på vårt institutt har jobba hardt å lenge med å få til ein god dialog med media. Når formidlinga er mangelfull er det både på grunn av at det er for få forskarar som ser verdien i å bruke tid på formidling, og mangel på samarbeid frå media si side.

Det er altså inga lita bragd Knut Jørgen Røed Ødegaard har fått til med å setje astrofysikk på kartet på den måten han har gjort dei siste åra.

Når vi no ser at han blir kritisert frå eigne rekker, så ringer det ei bjelle om akademisk småligheit. Alle saker har sjølvsagt sider som ikkje kjem fram i media, men forskingsmiljø har lite pengar, spisse albogam, mykje intriger, og fagleg kredibilitet som gangbar valuta. Det er nærliggande å tenke at noko av dette kan vere grunnen til kritikken.

For det kokar ned til at Ødegaard tar formidling på alvor. Vil du formidle, så er det dårlig stil å skulde på andre. Gjer noko med det sjølv!

søndag, november 02, 2008


Det kjennest som om det skjer lite for tida, men det er i grunnen omvendt. Når det skjer lite har eg tid til å lage lange og innvikla blog-innlegg. No har eg ikkje tid, så dermed skjer det mykje.

I går laga eg lammesteik for første gong. Meget bra. Kanskje dette kan bli ein mat-blog?
- kjøp ei lammesteik
- stikk kvitlauksfed i snitt i steika
- rull steika i salt/pepar og finhakka frisk timian
- steik på 160 grader til kjernetemp. er 65 grader (3-4 t)
- la kvile litt medan du lagar til fløytegratinerte poteter
- og lar vinen lufte seg
- et, nam nam

K. West skal forøvrig sjølvsagt på Studentersamfunnet i Bergen si valgvake for presidentvalet på tirsdag. Det blir artig, forhåpentligvis.

Ellers har vi fått ny og fin layout på bloggen. Vi heng med i svingane layoutmessig.

Øvst eit bilete av Jacson Pollock: Lavender Mist. Estetisk.