tirsdag, august 05, 2008

Alt er samfunnsvitskap...

På 1800-talet og tidlig på 1900-talet var naturvitskapen målestokken dei ulike vitskapane vart målt etter. Kva er målestokken i dag?

Professor i historie ved UiO, Einar Lie, kritiserer Dagbladet si sakprosakåring for å mangle tekstar frå økonomar, ingeniørar, naturviterar og medisinerar:

"Hvorfor er ikke noen slike tekster med på listen? Tror ikke juryen at sosialøkonomer, biologer, petroleumsingeniører og bedriftsledere har hatt noen innflytelse på etterkrigstidens Norge? Eller finnes det implisitte litterære krav...?"

Det kan sjølvsagt vere fleire grunnar til dette. Juryen si samansetning kan for eksempel spele inn. Men Lie si hovudinnvending, som eg seier meg einig i, er at slike tekstar vert vekkdefinert. Her er vi inne på det han peikar mot med "implisitte, litterære krav":

"Det er ikke fotosyntesen eller prinsipper for økonomistyring og personalforvaltning som diskuteres når kritisk orienterte humanister og samfunnsvitere møtes til alvor eller hygge.
Tekster innenfor norsk sakprosa har blant annet av denne grunn ulike plasser i det norske dannelseshierarkiet. Ledelseslitteratur, som både er kommersiell og potensielt manipulatorisk, står veldig lavt." 


Mykje samfunnskommenterande litteratur, som det er mykje av på Dagbladet si kåring, har dei manglande tekstane som objekt for sine studier. Samfunnsvitskapane har gjort for eksempel naturvitskapen til eit studieobjekt. Likeeins som det var grusomt irriterande å stå i skuggen av fysikerar som ropte ut "alt er i grunnen fysikk" då naturvitskapen dominerte, kan ein få inntrykk av ei underkommunisering av at "alt er sosiologi", "alt er makt", "alt er lingvistikk", "alt er retorikk" etc. Dette er ikkje å seie det same som at dei tar heilt feil . Medisin, for eksempel, er påverka av alle desse faktorane, og det er ingen tvil i at mykje godt arbeid er gjort hjå samfunnsvitskapane for å få fram dette!

Men når lista over dei 25 viktigaste sakprosatekstane er så pass tendensiøs som den er, er det eit klart uttrykk for den framskotne plassen samfunnsvitskapen har skapt seg i noreg 2008. Om ein er oppteken av maktkritikk, så vil eg foreslå at denne lista er ein god start å byrje.

11.08.08: Sjå også historikar og jurymedlem Fredrik Thue sitt svar på Lie sin kritikk.

1 kommentar:

Anonym sa...

hvor langt ,eller hvor mye skal vi forstå de lange tankene?.
De enkle men sikre fakta som vi glemmer men synes er på tide at verden ser, er at nå er det min tid.
Nå kan de andre vente, Nå kan jeg komme først. Nå skal jeg få være i første linje. Nå er det min tur.
For en gangs skyld er det ikke de meningsbÆrende som bestemmer men jeg og mine.
Sitt i hulen og gråt.
Sæ kan vi ,folket ,danse rundt jøkalven å ha det bra.

For en stund.

Så kan vi melde oss inn å få fallskjerm uansett.