fredag, september 29, 2006

Seminarveke om Vitskapsteori

Komande veke held studentorganisasjonen ved Molekylærbiologisk Institutt ved Universitetet i Bergen, Heliks, si årlige seminarveke. I år er temaet vitskapsteori. Dei føregåande blogpostane, både om intelligent design , og forskarjuks, har vist at dette er eit viktig tema.

Interessert? Møt opp i 1. etg. ved Høgteknologisenteret i Bergen, Thormøhlens gt. 55.

Program:

Onsdag 4. okober
11.15: Ragnar Fjelland, Senter for vitskapsteori, UiB: Kvifor vitskapsteori?
13.15: Kamilla Kjølberg, Senter for vitskapsteori, UiB: Nanoteknologi og etikk.

Torsdag 5. oktober
11.15: Jonas Lillebø, Filosofisk Institutt, UiB: Louis Pasteur i lys av fransk vitskapsteori.
13.15: Bernt T. Walther, Molekylærbiologisk Institutt, UiB: Vitskapshistorie

Fredag 6. oktober
11.15: Terje Alræk, UiB: Alternativ medisin
13.15: Roger Strand, Senter for vitskapsteori, UiB: Vitenskap, teknologi & samfunn

Alle foredraga er gratis, og varer i 45 minutt.

Intelligent design




I går vitja intelligent design (ID)-forkjemparen Paul Nelson frå Discovery Institute Studentersamfunnet i Bergen. Intelligent design går kort fortalt ut på at det ein observerer i biologien ikkje kan forklarast av evolusjonsteorien aleine. Ved å legge fram ein teori om ein skapande intelligens, vil ein på ein meir fullstendig måte kunne forklare mange av dei gåtene biologien i dag ikkje kan svare på.



Det er mange måtar ein kan sjå på forholdet ID/konvensjonell naturvitskap. Min hovedkritikk av ID-røyrsla er at dei ikkje har forstått naturvitskapen, og at naturvitskapen og religionen er vesensulik.

ID har som hypotese ein virksom intelligens, og, som Nelson sa, har ein ikkje i dag ein fullstendig teori som kan anvendast, men ein jobbar på spreng med å utvikle denne. Det er ingen problem å lage ein teori som kan forklare alt, når ein har målet klart. Den teorien vil forklare alt, vere ufalsifiserbar, og dermed meiningslaus. Kva meiner røyrsla vil vere anomaliane i sin teori? For ein må i naturvitskapen seie at denne modellen er heilt garantert feil, og om 100 år vil dei ha ein meir dekkande forklaringsmodell. Om ein leitar etter ei endelig sanning, så er ikkje naturvitskap staden å leite, fordi denne jobbar utifrå den absolutt motsette haldninga. Sanninga innan religionen (dette kan ein sikkert diskutere, men eg ser det gjennom ein ganske protestantisk vinkel) går gjennom trua (for dei som er interesserte, sjå gjerne Kierkegaard si trusoppfattning).

Så om ID vert ein del av verktyboksen til til biologen, kva skal ein så bruke det til?

onsdag, september 20, 2006

Determinisme

Samlar ein all informasjon, kan ein forutsjå veret for all tid framover, men skulle ein gløyme berre eit grasstrå, vil varselet sakte men sikkert gå mot det fullstendig feilaktige.

Innan for ei fysisk/kjemisk ramme er det vanskelig å tilbakevise determinismen. Den vert ein logisk slutnad frå at alt er bygd opp av fysiske og kjemiske lovmessigheiter. Ei tru på determinismen forutset dei fysisk/kjemiske lovene si fullstendige forklaringsmakt, og då er eit spørsmål verd å stille: vil ein kunne utvikle ein naturvitskaplig teori for absolutt alt? I så fall vil determinismen stemme, etter som at teorien vil ha fullstendig forklaringspotensiale (vel og merke om teorien ikkje inkluderar tifeldigheiter). Seier ein derimot tvert om, at ein naturvitskaplig teori for absolutt alt er eit naturvitenskapens tårn i babel: ei utopisk førestilling, så vert determinismen ein meiningslaus konstruksjon på linje med superteorien.