fredag, september 29, 2006

Intelligent design




I går vitja intelligent design (ID)-forkjemparen Paul Nelson frå Discovery Institute Studentersamfunnet i Bergen. Intelligent design går kort fortalt ut på at det ein observerer i biologien ikkje kan forklarast av evolusjonsteorien aleine. Ved å legge fram ein teori om ein skapande intelligens, vil ein på ein meir fullstendig måte kunne forklare mange av dei gåtene biologien i dag ikkje kan svare på.



Det er mange måtar ein kan sjå på forholdet ID/konvensjonell naturvitskap. Min hovedkritikk av ID-røyrsla er at dei ikkje har forstått naturvitskapen, og at naturvitskapen og religionen er vesensulik.

ID har som hypotese ein virksom intelligens, og, som Nelson sa, har ein ikkje i dag ein fullstendig teori som kan anvendast, men ein jobbar på spreng med å utvikle denne. Det er ingen problem å lage ein teori som kan forklare alt, når ein har målet klart. Den teorien vil forklare alt, vere ufalsifiserbar, og dermed meiningslaus. Kva meiner røyrsla vil vere anomaliane i sin teori? For ein må i naturvitskapen seie at denne modellen er heilt garantert feil, og om 100 år vil dei ha ein meir dekkande forklaringsmodell. Om ein leitar etter ei endelig sanning, så er ikkje naturvitskap staden å leite, fordi denne jobbar utifrå den absolutt motsette haldninga. Sanninga innan religionen (dette kan ein sikkert diskutere, men eg ser det gjennom ein ganske protestantisk vinkel) går gjennom trua (for dei som er interesserte, sjå gjerne Kierkegaard si trusoppfattning).

Så om ID vert ein del av verktyboksen til til biologen, kva skal ein så bruke det til?

Ingen kommentarer: