lørdag, oktober 24, 2009

Møtet som fundamentalt.


Det vi opplever som vår verd, vår livsverd, grensene til denne bestemmast av kva vi kan møte. Dette set grensene for kva vi opplever, og kva vi kan oppleve. Vi er av atom, molekyl, og kan møte andre atom/molekyl: vi opplever materielle ting. Augene våre kan møte foton: vi kan sjå. For 150 år sidan hadde vi ingen måte å møte radiobølgjer på, og dei eksisterte ikkje for oss. Men gjennom å finne ein måte å møte radiobølgjer på, via ledd, til noko vi kan møte direkte, kan vi gjere radiobølgjer til ein del av vår livsverd.

Dei enorme mengdene svart materie i universet - har vi berre ikkje funne den rette innfallsvinkelen? Forresten kan vil jo aldri vete kva vi enda ikkje har møtt.

At møtet er fundamentalt for liv er lett å vise: eit kvart system eller ei kvar organisering er møter.

Så er det jo også fullt mogleg at det finnast det som fullstendig ikkje overlappar med vår potensielle livs-verden, med den delen av kosmos vi har potensiale til å forholde oss til. Men det kan vi ikkje seie noko om.

2 kommentarer:

Vidar sa...

Kristian, takk for at du la ut denne teksten. Den blåste liv i gamle tanker som jeg dessverre ikke vil legge ut på internett av en eller annen grunn. Religion og slikt.

For 150 år siden kunne vi ikke møte radiobølger, og heller ikke infrarød stråling. Men åpenbart møtte vi deres virkninger hver eneste dag, f.eks. blir livet kjipt uten jordens strålingsbalanse.

Den livsverden du skriver om er intersubjektiv, ikke personlig. Videre omdøper jeg begrepet til "konsensusverdenen" og dømmer det til å holde seg minst 800 meter unna meg resten av sin levetid. Legger forresten merke til at wikipedia-artikkelen til "livsverden" finnes på 9 språk, alle europeiske hvorav tre skandinaviske.

Kjenner jeg er skeptisk hvis en wiki ikke har minst ett ikkeeuropeisk språk. Eller kanskje jeg skal si det på den positive måten: Wikipediasider med multikulturell interesse er spesielt attraktiv for den søkende.

Mulig jeg misforstår deg, for skrift er full av bedrag. men uansett vil jeg si at det personlige er mer interessant enn de inter-greiene.

Møtet er fundamentalt, ja. Det personlige møtet.

Du skriver at vi er av atom. I de fundamentale vitenskaper er eksistensen av det immaterielle et varmt tema all den tid matematikk ikke eksisterer materielt.

Men atomdiskusjonen tror jeg vi langt på vei også kan ha ved å bytte ut matematikk med språk. Mediet som bærer meningen består av atomer ja, men det som mediet bærer på er immaterielt.

Tankeeksperiment:

Hvis alle levende vesen plutselig døde på mandag, men alle bygninger, særlig skrifter og opptak, var intakte. Eksisterer språk på tirsdag? Ja, selvfølgelig! Noe annet blir voldtekt av eksistensbegrepet. Det er jo ikke observasjonen, eller bruken, som gjør at noe eksisterer.

Men nå kjenner jeg at jeg minst er på vei til viddene. Men jeg skal la siste halvdel stå, for underholdningens del.
-
Vidar

PS: vil forresten anbefale alle interesserte lesere denne siden, som handler om et nøkkelessay, et referansepunkt.

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Unreasonable_Effectiveness_of_Mathematics_in_the_Natural_Sciences

k.west sa...

Hei hei Vidar.

Beklager litt seint svar.

Omgrepet "Livsverden" vart valt ikkje grunna si historie, men grunna at det intuitivt passa inn her. Så ergo er det fritt fram å legge sine intuisjonar inn i omgrepet.

Eg ser at dette kan passe med det religiøse i eit materialisme-religiøsitet-perspektiv. Og i eit intersubjektivitetsperspektiv. Det får stå for di reikning. Men der er klart at om du føler det er lite takhøgde for teologi i vårt åndsfattige samfunn (ikkje ironisk her) så må du versågod uttrykke dine tankar her:)

Vidder er fint. Kanskje ein kan sjå på det som ein tankestafett?