Om ein går ut ifrå at informasjon vert lagra i hjernen, må dette skje med det hjernen har til rådigheit, nemlig celler, protein, elektronar med meir; altså ganske alminnelige materielle ingrediensar. Ingen ånd eller eter, kva no enn det skulle vere. Vi føreset vidare at når nokon for eksempel lærer noko, når ei skuleklasse mottar den same informasjonen frå læraren, og alle (for eksempelets skuld) lærer dette permanent, så må det skje ei endring i hjernen frå før til etter læringa. Det er ei forandring i kva personane har av informasjon i hjernen. Dette trur ein i forskinga i dag vert gjort gjennom å endre nervebanane, at nye forbindingar oppstår, andre vert brotne, og at somme celler vert meir aktive enn andre: hjerna endrar struktur.
Er denne strukturendringa samanliknbar i ulike personar? Korleis ser strukturen til "grunnlova vart laga på Eidsvoll i 1814" ut. Noko likskap må der vere, for personane kan både lære dette frå den som gir informasjonen, og snakke med kvarandre om det etterpå.
Og eit spørsmål til:
Sjimpansen, som er svært lik mennesket i eitt og alt, eller for den del mennesket sine førfedre som ikkje kunne lære på denne måten, men som var til forveksling like: kva var ulikt i deira hjerner? Dei hadde også hjerneceller som er til forveksling like våre. Kva var det springande punkt som gjorde desse cellene i stand til å lagre informasjon på denne, i dyreriket, heilt unike måten?
Er denne strukturendringa samanliknbar i ulike personar? Korleis ser strukturen til "grunnlova vart laga på Eidsvoll i 1814" ut. Noko likskap må der vere, for personane kan både lære dette frå den som gir informasjonen, og snakke med kvarandre om det etterpå.
Og eit spørsmål til:
Sjimpansen, som er svært lik mennesket i eitt og alt, eller for den del mennesket sine førfedre som ikkje kunne lære på denne måten, men som var til forveksling like: kva var ulikt i deira hjerner? Dei hadde også hjerneceller som er til forveksling like våre. Kva var det springande punkt som gjorde desse cellene i stand til å lagre informasjon på denne, i dyreriket, heilt unike måten?
2 kommentarer:
Skal si at du tar av med interessante emner. Har siklet etter å kommentere dette i flere dager, men du vet den tiden den tiden.
Ja, hvordan er den romslige hjernestrukturen for en informasjonsdel som "Grunnlova vart laga på Eidsvoll i 1814"? Og om strukturen er sammenlignbar mennesker imellom? Noe sammenlignbart må det være siden det tilsynelatende er konsensus om hvordan setningen kan brukes.
Ikke vet jeg, men det kan lett tenkes at den ikke er sammenlignbar.
(Er bevisst at du skriver om både "strukturendring" og "struktur", men tror samme argumentasjon vil gjelde for begge)
Innen statistisk mekanikk lærer vi at det er mange mikrotilstander (måter å ordne ting på) som kan representere den samme makrotilstanden. Mikrotilstanden kan typisk være hastigheten (rotasjon, svingninger) til enkeltmolekyler i en gass, mens det er makrotilstanden vi observerer (temperatur, trykk, volum).
Analogisk kan vi tenke at nevronene og forbindelsene (mikro) kan organiseres på mange forskjellige måter for å oppnå samme resultat (makro). Men dette er bare tankespinn, på ingen måte noe jeg har lest eller utsatt for kritisk blikk. Vil her kort nevne at termodynamikk kan bli sett på som en applikasjon av informasjonsteori.
http://en.wikipedia.org/wiki/Entropy_(information_theory)#Relationship_to_thermodynamic_entropy
Noen bruker edb-brillene når hjernen studeres og tror at "cluet" ligger her. Det er innsikt å hente fra edb-perspektivet, men etter mitt (begrensede) skjønn er pc'er og programvare essensielt det samme som en bilmotor, en maskin som behandler silisium, magnetiske flater o.l. istedet for bensin og luft.
Så vidt jeg vet, forstår vi ingenting om hjernens globale informasjonsbehandling. Vi vet masse om nevroner og tilgrensede celler på mikronivå. Vi har masse empiri om lokalisering, hvor forskjellig type aktiviteter kan knyttes til bestemte deler av hjernen.
(Samtidig har vi også en del interessante tilfeller der folk får blåst vekk betydelige deler av hjernen uten forventede følger.)
Men ingenting i nærheten av "theory of brain". Vet du, jeg mistet litt iveren for vitenskap når professor på fysisk, Dieter Röhrich*, som under en forelesning i strålingsfysikk, begynte å legge ut om hvor lite vi vet om nøytronet. Du forstår sikkert hvor jeg vil.
Og jeg vil nevne noe facinerende: som du sikkert (men kanskje ikke dine lesere) kjenner til: "Capgras delusion" - når en sønn plutselig begynner å hevde at moren er byttet ut med en bedrager (-dette er ikke min mor!) Det er facinerende fordi fenomenet belyser hva som gjør at vi tror noe er sant. Tror Ramchandran snakker om det i denne forelesningen:
http://www.ted.com/talks/vilayanur_ramachandran_on_your_mind.html
På samme nettsted finner du Jill Bolte, a stroke of insight. Litt new age ja, men god infotainment.
Bor for tiden på Averøy utenfor Kristiansund. Her er det naturskjønne omgivelser, fred og ro. Det er begrensede muligheter for "skikkelige diskusjoner" her, men jordsmonnet er rikt på andre frukter. Jeg skårer 9 på lykkis' skala og er midlertidig hyperaktiv. Gode dager. Håper alt er bra med deg og dine.
-
Vidar
*En sjeldent god formidler. Alle i rommet ble imponert når han hadde en brilliant 15-minutters digresjon om faststoff-fysikk.
Takk for nok ein kommentar. Tre postar kom på rappen i eit forsøk på å lufte ut litt tankar som har romstert litt i nokre månedar.
Problemet med hjerna og informasjonsbehandling er vel det same som ein har ellers med molekylære biologiske mekanismar: etter å ha redusert seg ned til bestanddelane veit ein kva desse er, men ein veit ikkje korleis ein skal setje dei saman til funksjonelle heilskapar rett og slett fordi summen av delane er meir enn delane sjølv.
Mitt favoritt-eksempel er: tar ein tre pinnar og set dei saman til ein trekant, får du noko kvalitativt nytt: trekanten. Det er ingen ting i pinnane i seg sjølv som seier noko om ein trekant. Du kan berre seie noko om trekanten frå trekanten.
Dette er per definisjon anti-reduksjonistisk, og det er ei stor utfordring i biologien i dag.
Legg inn en kommentar