fredag, desember 26, 2008

Julelesing 2 - Mette Karlsvik: Pol.

Mette Karlsvik har potensiale i ein tradisjon etter Ragnar Hovland, men ho lukkast ikkje med å lodde djupnene og engasjere meg som lesar.

Pol er kort fortalt ein bondestudent-aktig roman der hovudpersonen flyttar frå Smøla til Bergen, der ho freistar å få innpass i Bergens Tidene. Ho drivast fram av sin facinasjon for journalist-verda, og av ei tru på at ho gjennom sin ærlige og likeframme stil faktisk har noko å tilføre.

Til jul fekk eg Merete Morken Andersen si "Skriveboka", som kort fortalt er skrivekurs i bokform. Her snakkar ho om to hovudtypar som byrjar på skrivekurs: dei som har materiale å skrive om, men som manglar ei eiga stemme til å uttrykke seg med, og dei som har ei eiga stemme, men som kanskje manglar materiale.

Eg fekk litt kjensla av at Karlsvik i Pol ligg i siste kategori, om ein no ein gong skal kategorisere. Pol er nemlig stilsikkert skrive, i eit enkelt, og til tider naivistisk språk, med enkle figurar og klare bilete. Tankane dragast både til Hovland og til Olaug Nilssen. Men problemet for min del er at eg ikkje let meg engasjere i hovudpersonen og i historia. Eg trur faktisk det kunne vorte ei betre bok om ei hadde teke seg meir tid til å legge på nokre fargar til, både i hennar kjensleliv, og i hennar forhold til andre. I alle tilløp til romansar eller spenning vert eg som lesar liksom ståande utanfor med ei kjensle av å ikkje få vere med på moroa. Når ho ikkje gir meir av seg sjølv enn det som trygt er, så vert det også litt likesælt.

Neste: Gunhild Øyehaug - Vente, blinke. Eit perfekt bilete av eit personlig indre.

Ingen kommentarer: