Miljøsaker har ofte det kjenneteiknet at når det strammar seg til, når miljø står i vegen for andre samfunnsinteresser, så er det miljøet som må vike. Det er greit å verne miljøet så lenge det ikkje går utover noko anna.
Når det gjeld norsk oljepolitikk gjeld dette i dobbelt forstand då oljeutvinning i seg sjølv er eit bidrag til den globale oppvarminga, og då oljeutvinninga kan gå utover miljøet direkte i utvinningsområdet.
Når alt kjem til alt vil nok oljehungeren vere så sterk at både Lofoten og Barentshavet vil bli utvinningsområde.
No er det dei unike korallreva ved Morvinfeltet det er snakk om. Havforskingsinstituttet og Statens Forurensingstilsyn advarar. StatoilHydro oppfører seg som eit oljeselskap som regel gjer, og så spørs det om politikarane også oppfører seg som dei vanlig vis gjer.
Er det mogleg å få ein ansvarlig, økologisk politikk i dette landet? Kvar er det politiske motet til å sjå ut over økonomisk vekst? Så lenge Jens sit ved roret vil det ikkje skje.
Men for all del, det er kanskje ikkje berre Jens si skuld. Snart er det val, og finanskrisa har vist kva som er politisk mogleg i ein krisesituasjon om viljen er der.
1 kommentar:
Skuffa over dei raudgrøne? Vurder Miljøpartiet: http://www.mdg.no
Helsing ein anonym fan
Legg inn en kommentar