Kvifor møter evolusjonsteorien framleis til dels massiv motstand, 150 år etter at den vart publisert? Dette er spørsmål biologen Eirik Tunstad stiller seg i sin kronikk i Dagbladet 6. februar. Han gir tre hovudpunkt for motstanden: misforståing, frykt og ideologi. Det vi er redd for er, i følgje Tunstad, å innrømme at mennesket eigentlig er eit dyr. Å setje dette menneskesynet som premiss, er å auke biologien sitt forklaringspotensiale. Kan biologien verkelig gi oss heile biletet?
Det er ikkje feil i seg sjølv å freiste å kome med biologiske forklaringar på menneskelig åtferd. Men det er fort gjort å berre sjå gjennom brillene til den teorien du likar best. Så når Thomas Hylland Eriksen er redd for at darwinistisk vitskap truar med å sementere eit einauga blikk på livets mangfald, så er det eit slikt einauga blikk Tunstad her gir. Å slå fast at mennesket eigentlig er eit dyr, er ein essensialistisk og reduksjonistisk påstand. Om fysikaren forklarar danning av nye artar berre med omsyn til kvarkar og atom, så håper eg at også Tunstad synest noko manglar i biletet. Likeeins vil det være å einsidig nytte evolusjonsteorien til å forklare menneskelig åtferd. Det bør vere eit varsku når teorien du nyttar faktisk kan forklare alt. Då har ein flytta seg frå vitskapen over i det dogmatiske.
Like viktig som å forklare kva ein teori kan forklare, er det å erkjenne at ein teori aldri kan gi heile biletet. Store overtramp på menneskeverdet har vorte gjort gjennom eit einauga og sementert syn på utviklingslæra. Gong på gong har den same utviklingslæra vist oss at biologien er uendelig mykje meir mangfaldig og kompleks enn vi kunne førestille oss. Nettopp difor er det viktig å unngå eit reduksjonistisk syn på mennesket. Nettopp difor må vi holde klart for oss det faktum at mennesket eigentlig både er atom, dyr, medmenneske, samfunnsaktør, og mykje meir.
Dagbladet fortset debatten her.
4 kommentarer:
Eg trur du nyttar feil lenke, og at det skal vere denne: http://www.dagbladet.no/2009/02/06/kultur/biologi/charles_darwin/darwinisme/4722376/
Eg meiner og at du er i overmåte kritisk mot Tunstad her. Han seier ikkje på noko tidspunkt at biologi bør vere det einaste utgangspunktet for å beskriva mennesket, sjølv om han er klar på at det bør vere eit utgangspunkt like mykje som samfunns- og sosialvitskap. Og det kan vi vel alle vere einige i.
Hei, takk for opprydding i link-rotet.
Du har heilt rett i at han ikkje seier at biologien ikkje skal vere einaste utgangspunktet. Mi tolking tek utgangspunkt i hans ganske krasse kritikk mot Hylland Eriksen, hans bifall til Dawkins, og hans ganske sterke "eigentlig".
Når det gjeld det "vi alle kan vere einig i", så synest eg ikkje det er så enkelt å hevde så skråsikkert. Kan ein snu på det, og seie at både sosiologi bør vere like mykje eit utgangspunkt for studie av biologiske makromolekyl som molekylærbiologien? Dette er å setje ting på spissen, men poenget er viktig: både biologi og sosialvitskapar kan vere innfallsvinklar for studier av mennesket, men ein er nøydd til å ha ei viss følsomheit for kva som har foregått på det aktuelle studiefeltet før ein sjølv retta augene dit. I dette tilfellet burde det vere obligatorisk for dei biologane som studerer menneskelig adferd å inkludere nokre modular av sosiologi og antropologi i si utdanning.
Jeg blir ofte nesten litt oppgitt av å lese dette.
Tunstad har helt rett og alle disse kvasi-intellektuelle humaniorafolkene bør innrømme at mennesket er et dyr, at dette er den menneskelige tilstanden. Jeg er drit lei av å høre på disse virkelighetsfjerne folkene.
Det er ikke så vanskelig. Mennesket er et dyr, riktignok en komplisert utgave, men likefullt ingenting mer enn et dyr. Biologien (vitenskapen) skal sette rammene for hva humaniora kan forske på. Hvorfor skal vi fornekte sannheten? Statistisk: alle vet at det er menn som er voldelige, dominante, som er seksuelle jegere (spre genene), har risikofylt adferd osv. Dette er pga av biologien, det er hanndyrets rolle å være leder og de andre dyrenes rolle å prøve å tilegne seg makten.
Slik er det også blant menneskene, og det er bare en tullete illusjon å hevde at vi er vesensforskjellige fra dyr. Livet er en kamp, og de svake dør først. De sterkeste (best tilpasset om du vil) får størst bil og flest kvinner.
Blir lei av all den fornektingen som skjer, at vi liksom er "åndsvesen" eller noe liknende.
Det virker som om du er en av de som ikke godtar vitenskapen. Mennesket som "samfunnsaktør" osv. Du ordlegger deg som om at mennesket kan legge fra seg sin natur og blir en "samfunnsaktør", "medmenneske".
Vi er egoistiske, hvis vi hjelper noen så er det for å bli hjulpet selv senere - ingenting annet.
T1: mennesket er et dyr.
T2: evolusjonsteori er grovt sagt sannhet (noen detaljer kan jo være feil) og handler om dyr.
= evolusjon beskriver mennesket.
Sosio-fagene kan være vel og bra men det er jo mye i den smørja der som ikke er kompatibelt med evolusjon. Synes du virkelig at staten skal betale disse menneskene for å produsere antivitenskaplige produkter?
Ikke kom med dette at noen fag er fortolkende osv. VITENSKAP - det vi kan vite. Evolusjon er vitenskap, og det som motsier evolusjon er antivitenskapelig. Personlig liker jeg fiksjon, men skal vi kalle det vitenskap?
Darwinist
Hei Håvard!
Eg var på Samfunnet-møte med evolusjonsbiolog Leif Ove Kennair i går. Eg trur du hadde syntest det hadde vore interessant, til din fordel. Eg må innrømme at min front måtte vike litt. Han har etter eget sigende også gitt ut ei bok om evolusjonspsykologi, så den lurer eg på om eg skal sjekke ut.
q-est
Legg inn en kommentar